Hva lyssetting i studio koster, og hva som driver prisen
Torbjørn Eide
5 min lesetid
Lys kan bli dyrt eller rimelig, alt etter hvor mye du trenger og hvordan du bruker det. Her går vi gjennom hva som faktisk avgjør regningen i et lite studio.
Lyset er sjelden det du tror det er
Når nybegynnere spør meg hva lys koster, tenker de som regel på selve lampene. Det er forståelig, for lampene er det du ser i en butikk eller et katalogoppslag. Men i et nyhetsstudio eller en liten live-produksjon er lampene bare en del av regnestykket. Stativer, klemmer, diffusjon, kabler, strømfordeling og tid til å rigge og justere kommer i tillegg, og noen ganger veier de tyngre enn lampen du først så på.
Jeg underviser i lyd, men jeg har stått mange timer ved siden av Marte Solheim når hun setter lys i kursstudioet, og jeg har sett hvor fort budsjettet endrer form når oppgaven går fra enkelt portrettlys til et helt nyhetssett. Derfor starter vi i kurset ikke med innkjøpslisten, men med spørsmålet: hva skal lyset gjøre for bildet? Svaret styrer nesten alt det andre.
Trepunktslys som utgangspunkt for regnestykket
Trepunktslys består av nøkkellys, fyllys og motlys, og det er den grunnmuren du lærer først i modulen om lyssetting. Tre lyskilder per person i bildet er et fornuftig utgangspunkt, men det betyr ikke at du trenger tre dyre lamper. Nøkkellyset er det som betyr mest, og det er der du bør bruke mest penger. Fyllyset kan ofte være en enklere og svakere kilde, og motlyset kan være en liten, smal lampe som bare skal gi en kant rundt skuldre og hår.
To programledere ved et skrivebord betyr ikke dobbel pris, men nesten. Du trenger gjerne ett nøkkellys per person, eventuelt ett bredt lys som dekker begge, og et felles fyllys. Det er her mange regner feil: de tar prisen for ett oppsett og ganger med antall mennesker, uten å se at noen lamper kan deles.
- Nøkkellys: bruk mest penger her
- Fyllys: kan være enklere og svakere
- Motlys: liten, smal kilde er ofte nok
- Del lamper mellom personer når bildet tillater det
Fargetemperatur og konsistens koster penger
Det som skiller et rimelig oppsett fra et dyrere, er ofte ikke lysmengden, men hvor jevnt lyset er. Lamper med god og stabil fargetemperatur koster mer enn lamper som drifter mot grønt eller gult etter en time på. I en nyhetssending der kameraene skal matche hverandre, merkes slike forskjeller umiddelbart. Hudtonen på programlederen skifter litt fra kamera til kamera, og da bruker du tid på å korrigere i bildemikseren i stedet for å fokusere på sendingen.
I øvelsene lar vi deltakerne måle fargetemperatur med et enkelt måleinstrument og sammenligne to lamper side om side. Mange blir overrasket over hvor stor forskjellen er mellom to lamper som ser like ut og står i omtrent samme prisklasse. Å betale litt mer for stabile lamper kan spare deg for mye feilsøking senere.
Tilbehøret som glemmes i budsjettet
Diffusjonsduker, klaffer, filtre, sandsekker og ekstra kabler utgjør til sammen en post som overrasker. Hver enkelt ting er billig, men de er mange, og du trenger dem alle. Et lys uten diffusjon gir hardt og stygt lys på ansiktet, og et stativ uten sandsekk er en sikkerhetsrisiko i et studio der folk går rundt mellom kameraene. Husk også strømfordeling: mange lamper på samme kurs gir en utløst sikring midt i en prøve, noe vi har opplevd mer enn én gang i kurset.
Legg gjerne inn en egen post i budsjettet for tilbehør, og sett den til omtrent en tredjedel av det du regner for lampene. Det er et grovt overslag, ikke et fast tall, men det hindrer at du kjøper fine lamper og så ikke har noe å skjerme dem med.
- Diffusjon og klaffer
- Stativer og sandsekker
- Kabler og skjøteledninger
- Strømfordeling og sikringer
Tid er også en kostnad
Selv med et rimelig utstyr kan lyssetting bli dyrt hvis det tar lang tid å rigge og justere. I en kursøkt bruker deltakerne ofte det første kvarteret på å finne ut hvor lampene skal stå, og et halvt kvarter til på å finjustere. En vant lysperson gjør det samme på en brøkdel av tiden. Det betyr at erfaring og rutine faktisk er en del av prisen, selv om den ikke står på noen kvittering.
Hvis du planlegger en live-sending der studioet skal rigges opp fra bunnen hver gang, må du regne med at lysrigging tar mest tid av alle fagene. Et fast oppsett som kan stå mellom sendingene er billigere i det lange løp, selv om det krever plass og et rom du kan disponere.
Kjøpe, leie eller låne i begynnelsen
For deg som er ny, er det sjelden lurt å kjøpe alt med en gang. Leie av lamper til enkeltprosjekter kan gi deg erfaring før du binder deg til et bestemt system. Mange begynner med to-tre gode lamper og bygger ut etter hvert som de ser hva produksjonene faktisk trenger. Å låne eller leie gjør også at du kan prøve forskjellige typer, for eksempel LED-paneler mot myke lyskasser, og se hva som passer stilen din.
I kurset bruker vi studioets eget utstyr, så deltakerne slipper å kjøpe noe for å lære. Det gir et godt grunnlag for å vite hva du senere vil kjøpe, og hva du like gjerne kan leie.
Prisen på lyssetting avgjøres av hvor mange personer og vinkler du skal lyse, hvor stabilt lyset må være, hvor mye tilbehør du trenger og hvor lang tid riggingen tar. Start med nøkkellyset, bruk penger der de gir mest i bildet, og la resten vokse med behovet. Det er bedre å eie to gode lamper du forstår enn seks du aldri får til å matche.
Les også
Regi og arbeidsflyt: slik forbereder du live-sendingene utover høsten
Mørkere kvelder betyr flere sendinger og tettere program. Torbjørn Eide går gjennom hvordan du planlegger rundown, rollefordeling og prøver i høst, så arbeidsflyten holder når sendingen går.
Hvor nær skal kameraet stå? Spørsmålet vi får oftest om live-bilder
Deltakerne spør oftest om hvordan de velger utsnitt og bevegelse når sendingen går direkte og ingenting kan klippes bort. Her er svarene vi gir i kameraøvelsene på kurset.
Torbjørn Eide
Instruktør, lydTorbjørn har bakgrunn som lydtekniker på konserter og i tv-studio, og underviser i mikrofonteknikk og miksing.