Da Kristian lærte å høre hva mikrofonen faktisk tar opp
Torbjørn Eide
5 min lesetid
En kursdeltaker kom for å lære miksing og dro hjem med en annen vane: å lytte til rommet først. Et kort tilfelle fra lydøvelsene i høst, fortalt av instruktøren.
Kristian og den første øvelsen
Kristian meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Han hadde jobbet litt med lyd i et amatørteater og mente selv at han kunne det grunnleggende. Det første han spurte om, var hvilken mikrofon som er best for en programleder. Jeg svarte at jeg ikke visste ennå, og at vi måtte høre oss frem.
Vi satte opp to mikrofoner i studioet, en kondensatormikrofon og en dynamisk, begge rettet mot samme stol. Kristian leste en nyhetsnotis høyt mens resten av gruppen hørte på i hodetelefoner. Forskjellen var tydelig allerede etter to setninger, men ikke på den måten han hadde regnet med. Den dynamiske lød strammere. Kondensatoren fanget opp mer av rommet.
Jeg lar alltid nye deltakere starte slik. Før vi snakker om miksepult og nivåer, skal øret få bruke litt tid på kilden. Mange hopper rett til knappene og prøver å rette opp det som egentlig er et romproblem.
Rommet som snek seg inn i opptaket
Kondensatormikrofonen hørtes full og fin ut i studioet, men i opptaket merket vi et svakt ekko i hver pause. Kristian sa at han ikke hadde hørt det mens han satt i rommet. Det er helt vanlig. Øret filtrerer bort romklangen, men mikrofonen gjør det ikke.
Vi flyttet stolen noen skritt bort fra den harde veggen og hengte opp et teppe bak mikrofonen. Deretter spilte vi av samme notis én gang til. Ekkoet var nesten borte, og stemmen sto tydeligere frem. Kristian lo litt og sa at han hadde brukt mer tid på å velge mikrofon enn på å se hvor han plasserte den.
Poenget var ikke at kondensatoren var dårlig. Den var rett og slett et dårlig valg i akkurat dette rommet, med akkurat denne avstanden. Et valg av utstyr er alltid et valg i en sammenheng.
- Lytt til rommet før du velger mikrofon
- Flytt kilden vekk fra harde flater
- Spill av opptaket i hodetelefoner, ikke bare i høyttaler
Avstand og vinkel før nivåer
Neste trinn var avstand. Kristian hadde en tendens til å lene seg bakover når han leste, og lydnivået svingte fra setning til setning. Han ville først rette det opp med kompressor på pulten. Jeg ba ham heller sitte stille og holde samme avstand til mikrofonen hele notisen.
Vi målte med en håndsbredd, omtrent en knyttneve fra munnen, og litt til siden for å dempe plosiver, de harde p- og b-lydene. Nivåene ble jevnere uten at vi rørte pulten. Det er en liten ting, men den sparer deg for mye jobb senere i kjeden.
Kristian laget seg en vane etter dette. Før hver øvelse stilte han seg og sjekket posisjonen, akkurat som en kameraoperatør sjekker utsnittet før sending. Det var den første gangen jeg så ham ta lyden like alvorlig som bildet.
Gjester og musikk på scenen
Senere i kurset øvde vi på en liten sending med to gjester og en musiker. Her møtte Kristian et annet problem: flere mikrofoner åpne samtidig, og stemmene lekket inn i hverandres kanaler. Det ga en hul, litt faset lyd som han ikke helt forsto årsaken til.
Vi gikk gjennom hver kanal én etter én. Gjestenes mikrofoner ble skrudd ned når de ikke snakket, og musikerens mikrofon fikk litt mer avstand til monitoren. Til slutt flyttet vi gjestene noen centimeter nærmere sine egne mikrofoner, slik at vi kunne holde nivået lavere og slippe lekkasjen.
Kristian skrev ned en enkel regel i notatboken sin: færre åpne mikrofoner gir renere lyd. Det er ingen ny sannhet i faget, men den sitter bedre når du selv har hørt forskjellen i hodetelefonene.
- Demp kanaler som ikke er i bruk
- Gi musikeren god avstand til monitor
- Sett mikrofonen nær kilden, så holder lavt nivå
Hva jeg tok med meg som instruktør
For min egen del minnet Kristian meg på hvorfor jeg starter med øret og ikke med utstyrslisten. Han kom med et spørsmål om hva som er best, og gikk derfra med et spørsmål om hva som passer. Det er en bedre vei inn i lydarbeid.
Jeg har også blitt mer bevisst på hvor mye av en dårlig lyd som egentlig skyldes plassering, rom og vane, ikke utstyret. Når en deltaker klager over at lyden er flat eller hul, begynner jeg nå med å spørre hvor de satt og hva som var bak dem.
Kristian leverte siste øvelse med en ren stemme, jevnt nivå og et rom som ikke lød av seg selv. Jeg sa ikke så mye. Jeg ba ham bare spille den av én gang til, for å høre om han kjente igjen forskjellen fra første dag.
Lydarbeid begynner sjelden ved miksepulten. Det begynner med å høre hva mikrofonen faktisk fanger: rommet, avstanden og stemmen i den rekkefølgen. Kristians erfaring i høst viser hvordan noen enkle valg før sending gjør mer enn mange knapper under sending. Prøv det selv: sett deg ned, ta på hodetelefonene og lytt før du justerer noe som helst.
Les også
Hvor nær skal kameraet stå? Spørsmålet vi får oftest om live-bilder
Deltakerne spør oftest om hvordan de velger utsnitt og bevegelse når sendingen går direkte og ingenting kan klippes bort. Her er svarene vi gir i kameraøvelsene på kurset.
Nytt i pensum: mer tid ved mikseren i lydmodulen
Lydmodulen får flere timer med mikrofonvalg og miksing i studio. Marte Solheim forklarer hva som endres og hva du får gjort ved mikseren før kurset er over.
Bak kulissene: slik flyttes en studioproduksjon ut på festivalscenen
Marte Solheim forteller hvordan arbeidet faktisk går når kamera, lys og lyd skal fra studiogulvet til en scene med publikum, og hva som må på plass før første låt.
Torbjørn Eide
Instruktør, lydTorbjørn har bakgrunn som lydtekniker på konserter og i tv-studio, og underviser i mikrofonteknikk og miksing.