Nytt i pensum: mer tid ved mikseren i lydmodulen
Marte Solheim
5 min lesetid
Lydmodulen får flere timer med mikrofonvalg og miksing i studio. Marte Solheim forklarer hva som endres og hva du får gjort ved mikseren før kurset er over.
Hva som endres i lydmodulen
Fra denne høsten får modulen Lyd og mikrofonteknikk mer plass i timeplanen. Vi har lyttet til deltakerne som har gått kurset, og det som gikk igjen var ønsket om mer tid ved selve mikseren. Teorien om mikrofontyper har aldri vært problemet, men mange følte at de først ble trygge på miksing helt mot slutten.
Derfor flytter vi tyngdepunktet. Færre minutter går til gjennomgang ved tavla, og flere går til øvelser der du faktisk skyver på faderne mens noen snakker i studio. Du får høre forskjellen på en god og en dårlig balanse mens den skjer, ikke i etterkant.
Torbjørn Eide leder fortsatt undervisningen i lyd, og innholdet bygger på det samme som før: mikrofonvalg, miksing og lydbalanse for programledere, gjester og musikk på scenen. Det er rekkefølgen og tiden til øvelse som er justert.
Mikrofonvalg for programleder og gjest
Første del handler om å velge riktig mikrofon til riktig person. En programleder som sitter fast ved bordet har andre behov enn en gjest som beveger seg, og begge stiller andre krav enn en vokalist på en liten scene. Du lærer å se på situasjonen før du griper etter utstyret.
Vi går gjennom hvordan ulike mikrofoner fanger opp lyd, og hvorfor avstanden til munnen betyr mer enn mange tror. Du prøver selv å flytte en mikrofon noen centimeter og hører hvordan stemmen endrer karakter, fra tynn og hul til nær og tydelig.
Dette er øvelser du kan gjøre uten forkunnskaper. Du trenger ikke kunne noe om lyd fra før, men det hjelper å være nysgjerrig på hva ørene dine faktisk hører når noen snakker.
- Plassering i forhold til munnen
- Forskjellen på bordmikrofon og mikrofon på kroppen
- Hva du gjør når en gjest snakker for lavt
Miksing: å holde balansen i en live-sending
Miksing er det området der flest deltakere trenger tid. I en direktesending kan du ikke stoppe og begynne på nytt, så du må lære å lytte og justere samtidig. Vi starter enkelt, med to stemmer som skal ligge på samme nivå, og bygger på med innslag og musikk.
Et vanlig problem er at en gjest begynner rolig og så hever stemmen når samtalen blir engasjerende. Da må du være ett steg foran og senke nivået før det blir skarpt. Det kan ikke læres fra en bok, men det kan øves, og det er nettopp det vi har satt av mer tid til.
Du lærer også å bruke hodetelefoner riktig, slik at du hører det sendingen faktisk inneholder og ikke bare det som skjer i rommet rundt deg.
Musikk og scenelyd
Når musikk kommer inn, blir oppgaven en annen. Stemmen til programlederen må fortsatt være tydelig, mens et band eller en artist fyller lydbildet. Vi øver på å balansere sang, instrumenter og tale slik at ingenting drukner.
Torbjørn har erfaring fra konserter og tv-studio, og tar gjerne med eksempler fra begge verdener. Du får forståelse for hvorfor en scene krever en annen tilnærming enn et rolig nyhetsstudio, selv om grunnreglene er de samme.
Den videre overgangen til arrangementer utenfor studio hører hjemme i modulen om konsert og festivalsending. Her konsentrerer vi oss om selve lyden og hvordan du lytter deg frem til en god balanse.
Slik foregår øvelsene
Du jobber i små grupper, og alle får sin tur ved mikseren. Én deltaker mikser mens de andre snakker, spiller eller leser opp en tekst. Deretter bytter dere, slik at alle opplever både å styre lyden og å være den som blir hørt.
Etter hver runde snakker gruppen sammen om hva som fungerte. Instruktøren lytter med og peker på ting du kanskje ikke la merke til selv, for eksempel en gjest som beveger hodet bort fra mikrofonen.
Dette er praktisk arbeid fra første time. Du trenger ikke ta med noe annet enn en åpen holdning og gjerne egne hodetelefoner dersom du har gode du er vant til.
- Små grupper med bytting ved mikseren
- Samtale etter hver runde
- Reelle sendingsliknende situasjoner
Hva du sitter igjen med
Etter modulen skal du kunne velge en fornuftig mikrofon til en gitt situasjon, koble den riktig og holde en jevn lydbalanse gjennom en kort sending. Det er et realistisk mål for en nybegynner som har fulgt øvelsene og vært med hele veien.
Du blir ikke ferdig utlært, og det sier vi ærlig. Lydarbeid blir bedre med repetisjon, og mange fortsetter å øve etter kurset. Men du har et solid grunnlag og vet hva du lytter etter, og det gjør neste steg langt enklere.
Spørsmål om hva som kreves for å begynne finner du i spørsmålene om kurset, og om du vil snakke med oss først, er kontaktsiden stedet å gå.
Lydmodulen er den delen av kurset der ørene lærer mest. Med mer tid ved mikseren får du erfare selv hvordan en god balanse høres ut, og hvordan den holdes gjennom en hel sending. Kom med nysgjerrighet, så tar vi resten ved bordet sammen. Neste gang du hører en tv-sending, vil du legge merke til lyden på en helt ny måte.
Les også
Hva koster det å lære kameraføring i live, og hva avgjør prisen
Silje Haugland går gjennom hva som faktisk driver kostnaden når du øver på kameraføring under direktesending: utstyr, tid i studio, gruppestørrelse og hvor mye du vil øve.
Fra stive panoreringer til rolige bilder: Idas tredje uke på kameraet
Ida kom til kurset uten å ha holdt et studiokamera. Dette er historien om hvordan hun gikk fra rykkete panoreringer til rolige, planlagte bilder under direktesendt øving.
Marte Solheim
Instruktør, lys og scenografiMarte underviser i lyssetting og studiooppsett, med erfaring fra både nyhetsstudio og scenearrangementer.