Hvorfor ser huden min så blek ut i studiolyset?
Silje Haugland
5 min lesetid
Det spørsmålet får vi oftere enn noe annet i lyskurset. Svaret ligger i fargetemperatur, avstand og hvordan de tre lysene i oppsettet er balansert mot hverandre.
Spørsmålet vi hører hver høst
Nesten hver kursrunde kommer det samme spørsmålet fra noen som har stått foran kamera for første gang: hvorfor ser jeg så grå og flat ut, når jeg så fin ut i garderoben? Jeg er Silje, og jeg har svart på det mange ganger. Svaret er sjelden at personen er blek, men at lyset ikke gjør jobben sin.
Studiolys er ikke det samme som romlys. Taklyset i et rom kommer rett ovenfra og flater ut ansiktet, mens kameraet ser alt uten den tilpasningen øyet gjør automatisk. Derfor må lyset bygges bevisst, og det er nettopp det vi øver på i modulen Lyssetting for studio, steg for steg og med utstyret i hendene.
Midt på høsten er spørsmålet ekstra aktuelt. Dagslyset utenfor vinduene blir kjøligere og svakere, og mange studioer har vinduer som blander seg inn i oppsettet. Det gjør at hudtonene lett skifter mellom opptakene, og da er det bra å vite hva man skal se etter.
Første mistenkte: fargetemperaturen
Den vanligste årsaken til blek hud er at lyskildene ikke har samme fargetemperatur. Står kameraet innstilt på kaldt dagslys mens lampene er varme, eller omvendt, trekker huden mot grått, blått eller gulaktig. Alt kameraet ser blir justert etter hvitbalansen, og er den feil, blir ansiktet feil.
Vi lærer deltakerne å velge én temperatur for hele oppsettet og holde seg til den. Lysene i studioet stilles likt, og kameraets hvitbalanse settes mot et hvitt kort holdt foran ansiktet. Det tar under ett minutt og sparer mye frustrasjon i etterkant.
Vær spesielt oppmerksom på vinduer. Et vindu som slipper inn kjølig høstlys sammen med varme lamper gir to fargetemperaturer i samme bilde. Enten dekker du vinduet, eller så tilpasser du lampene slik at de passer lyset utenfra.
- Velg én fargetemperatur for alle lyskilder
- Sett hvitbalansen mot et hvitt kort i samme lys
- Dekk til eller ta hensyn til vinduer
- Sjekk igjen etter at lampene har gått varme
Andre mistenkte: nøkkellyset står for flatt
Når fargen er riktig og ansiktet likevel ser livløst ut, er det som regel nøkkellyset det handler om. I trepunktslys er nøkkellyset hovedkilden, og plasseringen avgjør om ansiktet får form. Står lampen rett bak kameraet, forsvinner alle skygger, og ansiktet ser flatt og blekt ut.
Flytt nøkkellyset omtrent førti-fem grader til siden og litt over øyehøyde. Da får nese og kinnbein en myk skygge, og huden får dybde. Mykt lys fra en softbox gir mer smigrende resultat enn en hard lampe, fordi overgangene mellom lys og skygge blir jevnere.
Avstanden spiller også inn. Et lys som står for nær gir sterke høylys i pannen og mørke partier ved siden av. Trekk lampen litt tilbake og skru heller på styrken. Vi lar deltakerne prøve begge deler på hverandre, så de ser forskjellen selv på monitoren.
Fyll og kontralys gjør resten
Det andre lyset i oppsettet, fyllyset, tar bort de hardeste skyggene fra nøkkellyset. Er det for sterkt, kommer flatheten tilbake. Er det for svakt, blir skyggesiden mørk. En god tommelfingerregel i øvelsene våre er at fyllyset skal være tydelig svakere enn nøkkellyset, slik at ansiktet beholder form uten å bli hardt.
Kontralyset står bak og over personen og lager en tynn lyskant rundt hodet og skuldrene. Det løsner personen fra bakgrunnen, og det er ofte det som får en stille studioscene til å se levende ut. Uten kontralys glir mørkt hår og mørke jakker lett inn i bakgrunnen.
Når alle tre fungerer sammen, trenger du sjelden å pynte på hudtonen i etterkant. Poenget er ikke å få mest mulig lys på ansiktet, men å fordele lyset slik at bildet leses riktig, både i et nyhetsstudio og på en liten showscene.
Sjekk i denne rekkefølgen
Når noen spør hva de skal gjøre hvis hudtonen ser feil ut, gir jeg en enkel rekkefølge å følge. Den fungerer like godt før en nyhetssending som før en prøve på scenen, og den krever ikke mye utstyr, bare tålmodighet og at du ser nøye på monitoren.
Begynn med fargetemperatur, fordi en feil her ødelegger alt annet. Gå deretter til nøkkellysets plassering, så fyllet, og til slutt kontralyset. Endre én ting om gangen, ellers vet du ikke hva som virket. Og ta gjerne et stillbilde mellom hvert trinn, slik at du kan sammenligne.
Mange tror at blek hud krever mer lys. Oftest krever den bedre fordelt lys, og det lærer man best ved å prøve det selv, med en medelev foran kameraet og en instruktør som peker på detaljene som teller.
- Kontroller fargetemperatur og hvitbalanse
- Flytt nøkkellyset til siden og litt opp
- Juster fyllyset ned til det støtter, ikke flater ut
- Legg til kontralys for å skille person og bakgrunn
- Endre én ting om gangen og sammenlign bildene
Hva du får øve på i kurset
I lysmodulen bygger du oppsettet fra bunnen, først med én lampe og så med tre. Marte Solheim leder øvelsene og har med seg erfaring fra både nyhetsstudio og scenearrangementer. Du får se hvordan samme ansikt endrer seg når du flytter en lampe femti centimeter, og det er ofte der forståelsen kommer.
Modulen forutsetter ingen forkunnskaper. Du trenger ikke eie utstyr, og du trenger ikke kunne tekniske begreper på forhånd. Vi forklarer fargetemperatur og lysstyrke underveis, og du bruker dem med en gang i praktiske oppgaver sammen med de andre deltakerne.
Målet er realistisk: at du kan sette opp et ryddig, jevnt lys i et lite studio og forstå hvorfor det ser ut som det gjør. Det gjør deg tryggere i produksjonsarbeid, og det gjør samarbeidet med kamera og lyd enklere.
Blek hud i studiolys handler nesten alltid om fargetemperatur, plassering eller balanse mellom lysene, ikke om personen foran kameraet. Gå gjennom kontrollene i rekkefølge, endre én ting om gangen og se på monitoren hele veien. Med litt øvelse blir det en vane du knapt tenker over, og bildet blir tydelig bedre.
Les også
Hvor nær skal kameraet stå? Spørsmålet vi får oftest om live-bilder
Deltakerne spør oftest om hvordan de velger utsnitt og bevegelse når sendingen går direkte og ingenting kan klippes bort. Her er svarene vi gir i kameraøvelsene på kurset.
Hva lyssetting i studio koster, og hva som driver prisen
Lys kan bli dyrt eller rimelig, alt etter hvor mye du trenger og hvordan du bruker det. Her går vi gjennom hva som faktisk avgjør regningen i et lite studio.
Bak kulissene: slik flyttes en studioproduksjon ut på festivalscenen
Marte Solheim forteller hvordan arbeidet faktisk går når kamera, lys og lyd skal fra studiogulvet til en scene med publikum, og hva som må på plass før første låt.
Silje Haugland
Hovedinstruktør, kamera og regiSilje har jobbet med studio- og live-produksjon i over ti år og leder kursets praktiske øvelser i kamera og regi.