Rundown og cue: to ord som styrer en live-sending
Marte Solheim
5 min lesetid
Instruktør Marte Solheim forklarer med enkle ord hva rundown og cue betyr i et studio, og hvorfor en sending henger sammen når alle leser dem på samme måte.
Hva en rundown egentlig er
Rundown er et av de første ordene du møter i et kontrollrom, og det høres mer mystisk ut enn det er. Det er en liste over hele sendingen, punkt for punkt, i den rekkefølgen ting skal skje. Hvert punkt har et navn, en omtrentlig varighet og en beskrivelse av hva som vises på skjermen og hva som høres i lyden.
Tenk på den som en handleliste med klokkeslett. Programlederen ser på den for å vite hva som kommer, regissøren for å vite hva som skal ut, lydteknikeren for å vite hvilken mikrofon som skal åpnes. Når alle har samme ark foran seg, slipper man at tre personer husker rekkefølgen på tre ulike måter.
På kurset ber jeg deltakerne skrive rundown for en sending på ti minutter allerede første uke. Det er overraskende hvor mange små valg som dukker opp bare ved å sette ned punktene: hvem snakker først, hva er i bildet når overgangen kommer, og hva gjør vi hvis et innslag er kortere enn planlagt.
- Punktnummer og navn på innslaget
- Beregnet varighet i minutter og sekunder
- Hva som vises i bilde og hva som høres
- Hvem som har ansvaret for punktet
Cue: signalet som setter noe i gang
En cue er et signal om at noe skal begynne. Det kan være en håndbevegelse fra gulvet til programlederen, et ord i øreproppen til kameraføreren eller et trykk på en knapp som starter et innslag. Poenget er at ingen skal gjette når det er deres tur.
I et live-studio sier regissøren ofte «klar kamera to» og deretter «ta to». Det første er en forvarsel, det andre selve kommandoen. Forskjellen er viktig, fordi forvarselen gir kameraføreren et sekund til å sjekke utsnittet før bildet går på sendefeed. Uten den blir resultatet ofte et bilde som er halvveis ferdig innstilt.
Vi øver på dette med korte, repeterte runder der deltakerne bytter roller. Den som sitter som regissør oppdager raskt at tydelig og rolig stemme betyr mer enn mye snakk. Den som står på kamera oppdager at det er lettere å følge en cue som alltid kommer i samme form.
Fra manus til bildemikser
Manuset er det programlederen leser, mens rundownen er det regissøren styrer etter. De to dokumentene hører sammen, men de gjør ulike jobber. Manuset sier hva som blir sagt, rundownen sier hva som skjer. Mellom dem står bildemikseren, der regissøren eller en egen tekniker velger hvilken kilde som går ut.
Når et punkt i rundownen sier «programleder, to-shot, så innslag fra bånd», er det en kjede av handlinger som må sitte: kamera ett og to klare, innslaget lastet og spilt klart, lyden åpnet og lukket på riktig tidspunkt. Hver ledd i kjeden er en mulighet for feil, og det er derfor man går gjennom dem i forkant.
Jeg anbefaler å lese rundownen høyt sammen med teamet før sending, og stoppe der noen er usikre. Ofte handler usikkerheten om ett enkelt ord, som «overgang» eller «ned». Er det avklart før lampen lyser rødt, er det én ting mindre å løse i sanntid.
Når planen ikke holder
Ingen live-sending følger rundownen helt til punkt og prikke. En gjest snakker lenger enn planlagt, et innslag henger, eller programlederen glemmer en overgang. Da blir rundownen et verktøy for å ta gode valg underveis, ikke en lenke som må følges.
Derfor legger vi gjerne inn et punkt som kan strekkes eller kuttes, og vi markerer det tydelig på arket. Regissøren vet da hvor det er rom for å justere tiden uten at resten faller sammen. I praksis er dette ofte et lite studiosamtale-punkt mot slutten.
Det viktigste er at endringer sies høyt og kort til alle det gjelder. En regissør som sier «vi hopper over punkt fem, går rett til seks» gir teamet en sjanse til å omstille seg. En som tier, får et kontrollrom der alle gjør hver sin tolkning av situasjonen.
- Marker punkter som kan strekkes eller kuttes
- Si endringer høyt og kort til hele teamet
- Hold en rolig tone også når tiden er knapp
Slik øver du på det hjemme
Du trenger ikke et fullt studio for å bli bedre på rundown og cue. Ta en kort nyhetssak, skriv den ned som en liste med fire eller fem punkter og gi hvert punkt en varighet. Be en venn lese manuset mens du sitter med listen og gir signaler.
Prøv å si cuene høyt, og legg merke til hvor lett det er å bli uklar. Ofte oppdager man at man sier «ta» før man har sagt «klar», eller at man glemmer å nevne hvilket kamera man mener. Slike små vaner er enkle å rette opp når man hører dem.
Her på kurset gjør vi akkurat dette i studio, men med ekte kameraer og mikser. Det betyr at du får kjenne hvordan en cue føles når den faktisk setter noe i gang, og hva som skjer når den kommer et sekund for sent. Det er den erfaringen som gjør terminologien nyttig i stedet for bare ord på et ark.
Rundown og cue virker som små ord, men de bærer hele samarbeidet i et kontrollrom. Rundownen gir alle samme kart, og cuene gir dem rytmen til å følge det. Begynn med et enkelt ark og tydelige signaler, så blir resten av regifaget lettere å bygge videre på, både i nyhetsstudio og på en scene.
Les også
Sjekkliste før du bestemmer deg for konsert- og festivalsending
Før produksjonen flyttes fra studio til scene er det mye du bør ha avklart. Her er en praktisk sjekkliste fra lys- og scenografiinstruktøren, å gå gjennom i ro og mak.
Rundown, manus og bildemikser: verktøyene bak en live-sending
Torbjørn Eide går gjennom arbeidsmetodene vi bruker i regiundervisningen: rundown, kommandoer og bildemikser, og hvorfor enkle verktøy ofte gir den tryggeste sendingen.
Vanlige feil ved konsert- og festivalsending, og hvordan du unngår dem
Når produksjonen flytter fra studio til scene, dukker det opp feil som sjelden viser seg i øvelsene. Her er de vanligste, sett fra kursets praktiske sendinger.
Marte Solheim
Instruktør, lys og scenografiMarte underviser i lyssetting og studiooppsett, med erfaring fra både nyhetsstudio og scenearrangementer.