Sjekkliste før du bestemmer deg for konsert- og festivalsending
Marte Solheim
5 min lesetid
Før produksjonen flyttes fra studio til scene er det mye du bør ha avklart. Her er en praktisk sjekkliste fra lys- og scenografiinstruktøren, å gå gjennom i ro og mak.
Hvorfor scenen er noe annet enn studioet
I studio bestemmer du over nesten alt: lyset står der du plasserte det, rommet er stille, og strømmen er den samme hver gang. Når produksjonen flyttes til en scene eller et festivalområde, blir mange av disse faste punktene til spørsmål. Hvem eier lyset på scenen? Hvor skal kameraene stå uten å være i veien for publikum? Hvor langt er det fra scenen til kontrollrommet, og hva går kablene gjennom på veien?
Jeg underviser i lyssetting og studiooppsett, og ser ofte at deltakere som er trygge i studio blir usikre første gang de står i en hall eller på en utescene. Det er ikke fordi teknikken er ny, men fordi rammene ikke er dine. Sjekklisten under er laget for å gjøre de rammene synlige før du sier ja til et oppdrag eller melder deg på modulen vår om konsert og festivalsending.
Spørsmål om stedet og rammene
Begynn med stedet, ikke med utstyret. Be om en enkel skisse eller et besøk i forkant, og se etter det som låser deg: avstander, høyde, adkomst for utstyr og hvor sendingen skal styres fra. Et rom som ser romslig ut på bilder kan ha en eneste dør, en trapp uten heis og et kontrollrom som ligger bak publikum.
Spør også hvem som bestemmer hva. På større arrangementer har scenen ofte egne tekniske ansvarlige for lys og lyd, og du må avtale hva du kan koble deg på og hva du må sette opp selv. Uklare ansvarsforhold er den vanligste kilden til konflikt på kvelden. Skriv ned det som blir avtalt, også når det føles overflødig.
- Hvor står kontrollrommet, og hvor lange kabler trengs dit?
- Hvem har ansvar for scenelys og for hovedlyd?
- Kommer du fram til stedet med utstyret, og når kan du rigge?
- Er det innendørs eller utendørs, og hva gjør vær og dagslys med planen?
Lys når du ikke styrer scenen
Scenelys er laget for øyet i salen, ikke for kameraet. Sterke farger, raske bevegelser og mørke partier som fungerer fint live kan gi utbrente flater eller støy i bildet. Før du bestemmer deg, bør du finne ut om du kan snakke med den som styrer lyset, og om det finnes et grunnlys som er stabilt nok til at kameraene får et brukbart bilde gjennom hele konserten.
Det er også verdt å tenke på fargetemperatur når dagslys og scenelys blander seg, som på en festival tidlig på kvelden. Lyset endrer seg mens sendingen pågår, og kameraene må justeres underveis. En kort prøve i forkant, helst med noen på scenen, forteller mer enn mange timer med planlegging. Be om å få se lysplanen, selv om den er enkel.
Kamera, lyd og kontrollrom
Hvor mange kameraer trenger du egentlig, og hvor kan de stå? En fast posisjon bak i salen gir oversikt, men ingen nærhet. Et bevegelig kamera nær scenen gir liv, men krever en som kan jobbe rolig mellom publikum og artister. Avgjør hva sendingen skal vise, og la det styre antall kameraer, ikke omvendt.
Lyden skal helst komme fra scenens miks, men det gir deg sjelden en ferdig blanding for sending. Avklar om du kan få en egen utgang, eller om du må sette opp egne mikrofoner. Kontrollrommet trenger ro, strøm og et sted der regissøren hører kommunikasjonen. Sjekk at intercom, monitorer og bildemikser får plass, og at noen har ansvar for å følge med på lyden hele veien.
- Hvor mange kameraposisjoner er realistiske uten å stå i veien?
- Får du en egen lydutgang fra scenens miks?
- Finnes det stabil strøm og et rolig sted til kontrollrommet?
Tid, mennesker og reserveplan
Rigging tar lengre tid enn du tror, og det er sjelden tid til overs. Legg inn tid til kabling, lysjustering, lydprøve og en gjennomkjøring med bilde. Ofte får du ikke tilgang til scenen før andre har ferdigstilt sitt, så regn med at du må vente og at tidsvinduet kan krympe på selve dagen.
Tenk også på hvem som gjør hva. Alle roller må være dekket, også pauser, og alle må vite hvem de svarer til. Lag en enkel reserveplan: hva gjør dere hvis et kamera faller ut, hvis lyden forsvinner eller hvis strømmen går? Du trenger ikke mange sider, bare en kort liste med hvem som tar over og hvilke ekstra kabler og batterier som ligger tilgjengelig.
Slik bruker du listen
Gå gjennom punktene mens du har arrangementet foran deg, og marker hva du har svar på og hva som er åpent. Det som er åpent, tar du med til arrangøren før du sier ja. Mange oppdrag blir bedre bare av at man stiller de kjedelige spørsmålene tidlig.
Er du ny i dette arbeidet, bruk listen som utgangspunkt for øvelsene i modulen vår, der vi går gjennom oppsett, kamera og lys steg for steg. Poenget er ikke at alt skal være avklart, men at du vet hva du ikke vet. Da kan du bestemme deg med åpne øyne, og si nei når rammene ikke holder.
En konsert- eller festivalsending lykkes sjelden på grunn av ett smart valg, men fordi mange små ting er avklart i forkant. Gå gjennom stedet, lyset, kameraene, lyden, tiden og reserveplanen før du bestemmer deg. Finner du hull, ta dem opp med arrangøren mens det fortsatt er tid. Med den rutinen blir overgangen fra studio til scene mye mindre uforutsigbar, og du kommer til kvelden med ro.
Les også
Nytt i pensum: mer tid ved mikseren i lydmodulen
Lydmodulen får flere timer med mikrofonvalg og miksing i studio. Marte Solheim forklarer hva som endres og hva du får gjort ved mikseren før kurset er over.
Hva lyssetting i studio koster, og hva som driver prisen
Lys kan bli dyrt eller rimelig, alt etter hvor mye du trenger og hvordan du bruker det. Her går vi gjennom hva som faktisk avgjør regningen i et lite studio.
Rundown og cue: to ord som styrer en live-sending
Instruktør Marte Solheim forklarer med enkle ord hva rundown og cue betyr i et studio, og hvorfor en sending henger sammen når alle leser dem på samme måte.
Marte Solheim
Instruktør, lys og scenografiMarte underviser i lyssetting og studiooppsett, med erfaring fra både nyhetsstudio og scenearrangementer.