Slik bygger vi lyset i studioet før kameraene slås på
Marte Solheim
5 min lesetid
Marte Solheim går gjennom hvordan en lyssetting faktisk blir til i kursstudioet: fra tomt gulv og stativer til et bilde som holder seg stabilt gjennom hele sendingen.
Det starter med et tomt gulv og en plan
Før noen lamper settes opp, tegner vi opp studioet på et ark. Hvor sitter programlederen, hvor står kameraene, og hvor skal gjesten sitte? Lyset følger plasseringene, ikke omvendt. Jeg ber kursdeltakerne stå på selve plassene og se mot kameraet, slik at de forstår hvilken side ansiktet vender mot og hvor skyggene vil falle.
Deretter går vi gjennom rommet og noterer det vi ikke kan flytte på: vinduer, takhøyde, strømuttak og hvor kablene naturlig må gå. Det høres kjedelig ut, men det er her mange feil oppstår. En lampe som ser fin ut på tegningen, kan vise seg å stå i veien for en kamerabane eller henge for lavt til at hun som skal sitte under den, slipper å blendes.
Trepunktslys i praksis
Trepunktslys består av hovedlys, fyllys og motlys. Hovedlyset setter vi omtrent førti-fem grader til siden og litt over øyehøyde. Det former ansiktet. Fyllyset står på motsatt side og er svakere, så skyggene blir myke i stedet for harde. Motlyset kommer bakfra og ovenfra og løfter personen vekk fra bakgrunnen, slik at skuldrene ikke forsvinner i det mørke.
På kurset bygger deltakerne dette trinn for trinn, og vi slår på én lampe om gangen. Det er lærerikt å se hva hver av dem faktisk gjør. Mange blir overrasket over hvor mye motlyset betyr, selv om det knapt merkes når det er på. Fjerner vi det, flater bildet ut, og programlederen ser ut som et utklipp limt på veggen.
Vi justerer også høyden på hver lampe med kameraet på riktig plass, for lys som fungerer fra gulvet, kan se helt annerledes ut gjennom linsen.
- Hovedlys: form og retning
- Fyllys: mykere skygger
- Motlys: skiller person fra bakgrunn
Fargetemperatur: ett lys, ikke tre
En vanlig feil er å blande lyskilder med ulik fargetemperatur. Står en lampe på varmt og en annen på kaldt, får ansiktet en grønnlig eller oransje kant, og ingen innstilling på kameraet redder det helt. Vi velger derfor én temperatur for hele settet og holder oss til den, også for lampene i bakgrunnen og eventuelle skjermer i bildet.
Hvitbalansen tar vi på et hvitt kort holdt i ansiktshøyde, under det lyset vi faktisk skal sende med. Deretter sammenligner vi to kameraer side om side på monitoren. Hvis hudtonene ikke stemmer overens, finner vi ut hvorfor før vi går videre. Ofte er det en lampe som har skiftet farge etter at den har blitt varm, eller et dagslys som sniker seg inn fra en dør.
Hva som skjer når lyset blir for sterkt
Mer lys er ikke alltid bedre. Overeksponerte hvite skjorter, blanke pannehuder og refleksjoner i briller er typiske problemer i nyhetsstudioer. Vi løser dem ofte ved å dempe lampene, flytte dem litt til siden eller sette diffusjon foran. En softbox gir et mykere og mer tilgivende lys enn en åpen lampe, men den tar også mer plass og krever litt avstand.
Jeg lar deltakerne ta på seg rollen som gjest med briller og se selv hva som skjer på monitoren når lampen flyttes ti centimeter. Det er den raskeste måten å lære på. Et lite skift i vinkel kan fjerne en refleksjon som ellers ville plaget både regissøren og seerne gjennom hele sendingen.
Test, juster og skriv det ned
Når settet er ferdig, går vi gjennom det med en enkel prøvesending. Noen sitter på plassene i tjue minutter mens vi ser etter hva som endrer seg: varme som gjør at lamper skifter litt, personer som lener seg fram, kameraer som panorerer over andre deler av settet. Vi justerer underveis og tar notater om hvor stativene sto og hvilke innstillinger vi landet på.
Notatene er viktigere enn man tror. Neste gang studioet skal brukes, kan vi bygge samme oppsett på halv tid. Deltakerne får lære å lage sin egen lysplan med skisse, lampetyper, vinkler og temperatur, slik at de kan gjenskape resultatet også i andre rom og på andre scener.
- Skisse av plasseringer
- Lampetype og høyde
- Fargetemperatur og hvitbalanse
Fra kursrom til høstmørket
Nå om høsten er dagslyset kort, og mange studioer og lokaler blir mørkere tidligere. Det gjør kunstig lys enda viktigere, og det er en god tid å øve på kontrollert lyssetting uten å bli forstyrret av vinduer som endrer seg gjennom dagen. Vi trekker gjerne for og bygger lyset helt fra bunnen.
Det samme gjelder om du skal filme et lite arrangement eller en samtale utenfor studioet. Prinsippene er de samme, bare lampene er færre og plassen trangere. Den som har lært å se hva hver enkelt lampe gjør, kan løse problemet uten å lete etter en ferdig oppskrift, og det er målet med øvelsene våre.
Lyssetting handler om å se før man skrur: plassere folk, forstå rommet, velge én fargetemperatur og justere i små steg mens kameraet står på. Det er ikke magi, men et håndverk som blir tryggere for hver gang du bygger et sett og skriver ned hva du gjorde. Kom innom kurset og prøv selv med lampene i hendene.
Les også
Regi og arbeidsflyt: slik forbereder du live-sendingene utover høsten
Mørkere kvelder betyr flere sendinger og tettere program. Torbjørn Eide går gjennom hvordan du planlegger rundown, rollefordeling og prøver i høst, så arbeidsflyten holder når sendingen går.
Sjekkliste for studioet og utstyret før du bestemmer deg
Tre deler av studioet bør du ha kontroll på før du melder deg på: oppsett, kobling og testing før sending. Her er punktene jeg går gjennom selv, med lyden først.
Hvorfor ser huden min så blek ut i studiolyset?
Det spørsmålet får vi oftere enn noe annet i lyskurset. Svaret ligger i fargetemperatur, avstand og hvordan de tre lysene i oppsettet er balansert mot hverandre.
Marte Solheim
Instruktør, lys og scenografiMarte underviser i lyssetting og studiooppsett, med erfaring fra både nyhetsstudio og scenearrangementer.