Slik setter du opp et lite nyhetsstudio fra bunnen av

Det som skiller et ryddig studio fra et kaotisk, er sjelden dyrt utstyr. Det er vanene. Vi lærer deltakerne å legge strømkabler på den ene siden av rommet og signalkabler på den andre, slik at de ikke krysser hverandre unødvendig. Der de må krysse, gjør de det i rett vinkel, ikke parallelt, for å unngå støy i lyden.

Merk begge ender av hver kabel med en stripe teip og et kort navn, for eksempel K1 for kamera ett eller PGM for hovedutgangen. Det virker pedantisk de første ti minuttene og redder deg når noe slutter å virke to minutter før sending, og du må finne feilen uten å trekke ut halve veggen.

Rull overskuddslengden i løse åttetall, ikke stramme nøster. Stramme nøster slites i kabelen og gir feil som kommer og går, og det er den type feil som er verst å finne når klokken går.

Vi kobler fra kilde mot mottaker: kamera til bildemikser, mikrofon til lydmikser, og deretter mikserne til skjermer og opptak. Slik kan du sjekke ett ledd om gangen og vite hvor feilen sitter hvis bildet uteblir. Å koble alt på en gang og håpe på det beste er den vanligste måten å miste en time på.

Slå på utstyret med forsterkere og høyttalere sist, og slå dem av først. Da unngår du smell i monitorene som både skader utstyret og skremmer gjestene. Lydmikseren skal stå med alle kanaler nede og hovedfaderen lavt mens du skrur på, og så åpner du gradvis.

Bruk de første minuttene til å se på hva hver enhet viser. En kameraskjerm som lyser, betyr ikke nødvendigvis at signalet når mikseren. Sjekk på programskjermen, ikke bare ved kilden.

Vi bruker en fast sjekkliste og leser den høyt sammen, helst to personer. Én peker, én bekrefter. Det høres tregt ut, men tar under ti minutter i et lite studio og fanger det meste. Kameraene stilles inn på sine utsnitt, hvitbalansen settes mot lyset som faktisk brukes, og fokus sjekkes med en person på plass, ikke med en tom stol.

Lyden testes med den som skal snakke, i den stemmen og avstanden de faktisk har. Be dem lese noen setninger og se på nivåene. Test også returlyd og eventuell kommunikasjon mellom regi og kameraførere, for en feil der oppdages sjelden før det er for sent.

Til slutt kjører du en kort prøvesending gjennom hele kjeden, fra kamera til opptak eller utgang, og ser på resultatet slik seeren vil se det. Da vet du at ikke bare hvert ledd virker, men at de virker sammen.

Det klassiske er batterier. Trådløse mikrofoner og fjernkontroller dør alltid midt i en sending hvis du ikke har byttet dem på forhånd. Legg friske batterier i før hver økt og ha reserver innen rekkevidde, ikke i en skuff i en annen etasje.

Det andre er lyset. Folk setter opp kameraene, ser at bildet er greit, og så slår noen på en ekstra lampe eller åpner en gardin, og hele bildet skifter farge. Fest gardinene, merk lysets plassering på gulvet og ikke rør innstillingene etter at du har sjekket dem.

Det tredje er at ingen eier sjekklisten. På kurset gir vi hver deltaker et ansvar per økt, slik at noen alltid vet at de skal sjekke strøm, noen lyd og noen bilde. Ansvar som er delt på alle, ender ofte hos ingen.