Vanlige feil i studiolys og hvordan du unngår dem

Mange studioer har lyskilder med ulik fargetemperatur uten at noen tenker over det: LED-paneler på 5600 kelvin, en gammel glødelampe i et hjørne og dagslys som siver inn gjennom et vindu. Resultatet er hud som går fra oransje til blålig avhengig av hvor gjesten sitter. Hvitbalansen kan bare stilles til én verdi, så de andre kildene blir feil.

Løsningen er å velge én temperatur for hele settet og holde fast på den. Dekk til vinduer, eller bruk filter hvis du må ha dagslys med. Mål gjerne med et fargetemperaturmåler, og sett hvitbalansen mot et nøytralt grått kort under samme lys som programlederen står i. Slik får du et utgangspunkt du kan stole på.

Husk også at LED-armaturer kan se like ut, men gi ulik farge. To paneler fra samme serie kan avvike merkbart etter noen års bruk. Slå dem derfor på sammen og sjekk dem mot hverandre før du bygger settet rundt dem.

Trepunktslys, med hovedlys, fyllys og motlys, er et godt utgangspunkt, men mange følger det slavisk og får flatt, kjedelig bilde. Hovedlyset plasseres ofte rett foran, noe som fjerner alle skygger og dermed også formen i ansiktet. Prøv i stedet å flytte hovedlyset 30–45 grader til siden og litt over øyehøyde, slik at ansiktet får dybde uten harde skygger.

Fyllyset er neste fallgruve. Det skal bare myke opp skyggene, ikke eliminere dem. Når fyllyset er nesten like sterkt som hovedlyset, ser alt ut som en passbilde-automat. Skru det ned til omtrent halvparten og se hva som skjer med kinnene og nesen. Et sterkt motlys bak skulderen skiller gjesten fra bakgrunnen, men blir det for hardt, gløder håret.

Sett opp lysene ett om gangen, i rekkefølgen hoved, fyll, mot, og sjekk bildet for hvert steg. Da forstår du hva hver lampe bidrar med, og du slipper å gjette når noe ser galt ut.

Når programlederen står tett inntil bakgrunnen, kaster hovedlyset en skygge rett bak personen. Det ser slurvete ut og trekker blikket bort fra ansiktet. Flytt personen minst en til to meter fra veggen, eller løft lysene høyere og vinkle dem ned. Da faller skyggen under bildekanten i stedet for bak skuldrene.

En annen feil er lys som treffer kameralinsen direkte eller skaper refleks i briller og blanke flater. Bruk flagg, svarte stoffer eller lysskjermer for å kontrollere hvor lyset går. Et lite stykke svart kartong foran en lampe kan gjøre mer enn en ny lysekilde, og det koster nesten ingenting.

Sjekk også bakgrunnen for seg selv. Lys den separat, med lavere intensitet enn gjesten, så blir den et rolig bakteppe og ikke en konkurrent. Hvis bakgrunnen er lysere enn ansiktet, ender blikket opp på feil sted.

Tidspress er årsaken til mange feil. Lyset settes opp, kameraene sjekkes mot et tomt sett, og så kommer gjestene inn rett før sending. Men lys som ser fint ut på en tom stol, oppfører seg annerledes på en person med mørk jakke, lys hud eller briller. Du trenger mennesker i bildet for å se hva som egentlig skjer.

Sett av noen minutter til en lyssjekk med de faktiske deltakerne. La dem sitte eller stå der de skal være under sendingen, og se på hvert ansikt. Noen trenger litt mer fyllys, noen mindre. En programleder med glatt panne kan trenge at hovedlyset dempes eller flyttes, og en gjest med mørk hud trenger ofte mer lys totalt for å få detaljer i ansiktet.

Skriv ned innstillingene når du er fornøyd: avstand, vinkel og dimmenivå. Neste gang slipper du å begynne på nytt, og en annen i teamet kan sette opp det samme settet uten at du må stå ved siden av.